I dette blogginnlegget ønsker jeg å reflektere over utfordringer knyttet til det å skape muntlig aktivitet i norskfaget, og hvordan digitale sosiale medier kan bidra til økt læringsutbytte og interaksjon i norsktimene. I dette blogginnlegget har jeg valgt å ha fokus på kompetansemålene for VG1 studiespesialisering og knytte dem opp til bruk av digitale sosiale medier. For mange elever er muntlig aktivitet morsomt og lystbetont, for andre det motsatte. Hvorfor er det slik? Hvordan jeg som lærer få alle elevene til å delta muntlig i klasserommet?
Det kan være mange årsaker til at mange elever ikke deltar muntlig i timene, men i dette blogginnlegget ønsker jeg å ha fokus på egne erfaringer fra klasserommet, i tillegg til metoder jeg har prøvd ut, for å øke den muntlige deltakelsen ved hjelp av digitale sosiale medier. Det å bidra til muntlig aktivitet i timene er en utfordring for mange lærere i skolehverdagen. Del gjerne dine erfaringer, tips og triks, eller tanker om dette temaet med meg i kommentarfeltet ↓.
Hva sier læreplanen om muntlig aktivitet i norskfaget? I læreplanen er det tre hovedområder: muntlig kommunikasjon, skriftlig kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. De muntlige kompetansemålene stiller store krav til elevenes faglige kompetanse og kommunikasjonsevne. Elevene skal kunne:
Hva er muntlig kompetanse? Kompetansemålene viser at muntlig kompetanse brytes ned til ulike kompetansemål med ulikt innhold og krav til elevene (og læreren). Jeg mener at lærerens oppgave er å skape læringssituasjoner ved bruk av ulike metoder, slik at elevene kan få vist frem sin muntlige kompetanse.
Ofte stiller læreren et spørsmål til klassen, og forventer et svar (som læreren har ofte har fasiten på) (Penne og Hertzberg 2011). Dette kan føre til at læreren er med på å styre elevenes svar, stoppe svaret eller hindre gode refleksjoner.
En annen utfordring er at ikke alle elevene er like komfortable med å snakke høyt i klassen selv om de har høy faglig kompetanse og kan svarene. Ofte setter lærere en karakter ut i fra hvor muntlig aktiv eleven er i slike læringssituasjoner. Kanskje sitter det elever med kunnskap som de ikke får vist frem på grunn av læringssituasjonen, fordi de ikke tørr å snakke høyt i plenum. Men hva med den ordinære klasseromssamtalen og de mer uformelle diskusjonene i klasserommet, er ikke det også muntlig kompetanse?
En annen utfordring er at ikke alle elevene er like komfortable med å snakke høyt i klassen selv om de har høy faglig kompetanse og kan svarene. Ofte setter lærere en karakter ut i fra hvor muntlig aktiv eleven er i slike læringssituasjoner. Kanskje sitter det elever med kunnskap som de ikke får vist frem på grunn av læringssituasjonen, fordi de ikke tørr å snakke høyt i plenum. Men hva med den ordinære klasseromssamtalen og de mer uformelle diskusjonene i klasserommet, er ikke det også muntlig kompetanse?
Norske elever får mange anledninger til å ytre seg i plenum, og lærerne behandler elevenes ytringer med respekt. Demokratiseringstradisjonen har kommet langt siden forrige generasjons leksehøringstradisjon. Men, forskning viser tydelig at det blir jobbet med for lite systematisk arbeid med muntlighet over de 30 klasserommene som ble studert (Penne og Hertzberg 2011).
Hvordan kan vi involvere flere elever i samtaler i klasserommet? Som nevnt er det å snakke høyt i klassen, vanskelig for mange elever i klasserommet. Kan digitale sosiale verktøy bidra til økt muntlig aktivitet i timene? For ett år siden oppdaget jeg et digitalt verktøy som heter Flinga. Flinga er et digitalt verktøy med digitale gul-lapper som klassen kan skrive på en og en eller sammen i grupper. Alle "lappene" samles på en felles skjerm og deltakerne anonyme. Det vil si at elevene ikke vet hvem som har skrevet hva. Læreren kan for eksempel skrive inn ett eller flere spørsmål som skal diskuteres i klassen, og elevene responderer på spørsmålene og svarer med å skrive på en farget lapp på flinga. Flinga kan brukes på ulike måter, og kan bidra til økt interaksjon i timene som igjen kan føre til mer muntlig aktivitet fra flere elever. Her er fire konkrete eksempler på hvordan jeg har brukt flinga i egen undervisningspraksis:
1) Når jeg introduserer ett nytt tema. Når elevene skal være med å si noe om hvilke læringsmetoder de ønsker at jeg skal legge til rette for i perioden, kan flinga være et godt verktøy. Elevene skriver inn om de for eksempel liker att jeg presenterer fagstoffet med PowerPoint, tavleundervisning, gruppearbeid, diskusjoner eller quizlet osv. Alle svarene elevene deler kommer inn på ett "ark" eller en "wall". Fordelen med å få alle svarene samlet på ett "ark" eller en "wall", er at både elevene og læreren ser klassens ulike behov for undervisningsmetoder og dermed kan vi finne gode løsninger sammen.
2) Spørsmål underveis. Når jeg introduserer et nytt tema, er det noen ganger utfordrende å vite om elevene forstår fagstoffet som formidles, og hvor fort jeg skal gå frem. Flinga kan brukes som en chat hvor elevene kan skrive inn spørsmål underveis - eller si stopp hvis det er noe de ikke forstår. Det kan være enklere å si ifra på et anonymt forum, enn å rekke opp handa i klassen.
3) Evaluering av en periode. Elevene skal være med å evaluere egen læring og læringssituasjoner underveis i skoleåret. Jeg lager tre lapper med ulike farger og tekst i flinga, for eksempel: grønn= dette har jeg lært, gul= dette ønsker jeg å lære mer om, lilla= dette sliter jeg med å forstå. I tillegg sier jeg til elevene at de må begrunne og utdype svarene sine, slik at svarene ikke blir for vage. Læreren får i en slik evaluering nyttig informasjon om elevenes læringsutbytte, som igjen fører til en dialog med elevene angående sin læring og utbytte av læringen. Det gjør det også enklere for meg å se hva elevene mestrer og hva som må jobbes mer med.
4) Idemyldring. Flinga kan også brukes for å finne ut elevenes forkunnskaper, eller tanker om et tema. Det kan også være nyttig for elevene å se andre elevers tanker om et tema, som kan bidra til gode uformelle diskusjoner. De kan svare en og en, eller sammen i grupper.
Her er en lenke til flinga hvor dere gjerne kan evaluere blogginnlegget mitt, å se hvordan en flingawall kan se ut:
Flinga er anonymt, men det kan bidra til å skape muntlig aktivitet i klasserommet, i tillegg til at elevene blir mer interaktive i undervisningen. Det kan også bidra til at elevene får ny kunnskap av hverandre, og blir mer reflekterte gjennom det å dele og motta kunnskap. Flinga kan brukes i mange ulike sammenhenger og på ulike måter. Dette er et enkelt interaktivt digitalt sosialt verktøy, som kun krever at læreren lager seg en profil og deler lenken med elevene sine.
Det finnes flere ulemper ved bruk av digitale sosiale verktøy i undervisningen. Jeg har selv opplevd at det elektroniske ikke fungerer i undervisningen som for eksempel at internettet er nede. Da kan det være lurt å ha en plan B. En skal også tenke nøye igjennom hvilke digitale verktøy en velger å bruke i undervisningen, slik at en verner om elevenes personvern. I forhold til flinga har jeg også måtte snakke med elevene i forkant om en gjensidig respekt for hverandre i læringssituasjonen, slik at en unngår at elever tøyser og skriver stygge kommentarer. Noen elever kan se muligheten til å gjøre dette, spesielt på et anonymt forum. Hvis det skjer er det viktig å slette kommentaren(e), i tillegg til å snakke med klassen om nettvett og bruk av digitale medier.
Det finnes flere ulemper ved bruk av digitale sosiale verktøy i undervisningen. Jeg har selv opplevd at det elektroniske ikke fungerer i undervisningen som for eksempel at internettet er nede. Da kan det være lurt å ha en plan B. En skal også tenke nøye igjennom hvilke digitale verktøy en velger å bruke i undervisningen, slik at en verner om elevenes personvern. I forhold til flinga har jeg også måtte snakke med elevene i forkant om en gjensidig respekt for hverandre i læringssituasjonen, slik at en unngår at elever tøyser og skriver stygge kommentarer. Noen elever kan se muligheten til å gjøre dette, spesielt på et anonymt forum. Hvis det skjer er det viktig å slette kommentaren(e), i tillegg til å snakke med klassen om nettvett og bruk av digitale medier.
Flinga kan for eksempel brukes som en del av et undervisningsopplegg. Jeg har forsøkt å kombinere Akvariumsmetoden (fish bowl) og flinga. Akvariumsmetoden er en metode som kan bidra til å involvere flere elever i samtaler i klasserommet. Denne metoden er et forsøk på å organisere klassesamtaler slik at flere perspektiver kommer frem, og alle elevene får mulighet til å ytre seg. Det er viktig å huske at lærerens rolle i akvarieaktiviteten primært er tilrettelegger. Læreren kan gripe inn og modellere ved behov, men det er viktig at elevene i diskusjonen henvender seg til hverandre og ikke til læreren. Får læreren et spørsmål, kan læreren sende spørsmålet videre til samtaleringen. Metoden er hentet fra boken Norskdidaktikk av Henning Fjørtoft (2014):
Navnet på aktiviteten referer til hvordan elevene sitter: Elevene sitter i konsentriske ringer, der den ytre ringen ser inn på en indre ring slik som vi ser på fisker i et akvarium. Den indre ringen diskuterer et emne, dens den ytre observerer, lytter og forbereder seg. Elevene roterer hyppig mellom ytre og indre ring slik at alle får anledning både til å delta aktivt å innta en mer observerende rolle.
Emnet eller problemstillingen som diskuteres i samtalesirkelen kan utformes sammen med klassen med bruk av flinga, og økten kan avsluttes med en evaluering i flinga (av undervisningsopplegget og/eller læringsutbytte). Ved å hjelp av et digitalt verktøy som flinga og akvariumsmetoden opplever jeg økt muntlig aktivitet i timene. Alle elevene får en mulighet til å delta før, under og etter aktiviteten. De deler sine erfaringer og det ufarliggjøres gjennom det å være anonym på flinga.
I slike læringssituasjoner vil flere elever få mulighet til å få vist frem sin kunnskap. En kan også bryte ned kompetansemålene i vurderingskriterier og sette dem opp i et skjema med for eksempel begynnende, grunnleggende og høy måloppnåelse (Fjørtoft 2016). Læreren kan observere aktiviteten og foreta vurderinger (og fremovermeldinger) av elevene underveis i skoleåret. En trenger kanskje ikke å vurdere alle elevene samtidig, men heller å ha fokus på noen av elevene per økt (spesielt hvis det er mange elever i klassen).
I slike læringssituasjoner vil flere elever få mulighet til å få vist frem sin kunnskap. En kan også bryte ned kompetansemålene i vurderingskriterier og sette dem opp i et skjema med for eksempel begynnende, grunnleggende og høy måloppnåelse (Fjørtoft 2016). Læreren kan observere aktiviteten og foreta vurderinger (og fremovermeldinger) av elevene underveis i skoleåret. En trenger kanskje ikke å vurdere alle elevene samtidig, men heller å ha fokus på noen av elevene per økt (spesielt hvis det er mange elever i klassen).
Kilder:
Fjørtoft, H (2016) Effektiv planlegging og vurdering, Bokforlaget Vigmostad & Bjørke AS
Fjørtoft, H. (2014) Norskdidaktikk, Bokforlaget Vigmostad & Bjørke AS
Flinga (2019) https://flinga.fi/ [Siste lesedato: 19.02.2019]
Penne, S. og Hertzberg, F. (2011) Muntlige tekster i klasserommet, Universitetsforlaget
[Siste lesedato: 19.02.2019]
Hei.
SvarSlettSpennende å lese om hvordan du jobber med å få større deltagelse i muntlige aktiviteter i timene. Dette opplever jeg som et gjentagende problem, og noe jeg tenker mye på som lærer på ungdomsskolen. Jeg bruker selv akvariumsmetoden på mine 8.trinns elever og det er ofte svært vellykket.
Flinga var et nytt verktøy for meg, og jeg har ikke vært borte i det. Tenker du at dette kan fungere på ungdomstrinnet også? Du viser til flere gode undervisningseksempler, og jeg ble inspirert til å teste verktøyet.
Hei Cathrine. Takk for hyggelig tilbakemelding. Det er mange elever som sitter med mye kunnskap, men som ikke tørr å snakke høyt i klassen. Min erfaring med flinga er at elevene blir mer muntlig aktive på grunn av at de får bekreftelse på hva de har forstått eller ikke forstår (hvis det gir mening). Jeg tror flinga vil fungere godt i ungdomsskolen også. Hvis du prøver det i klassen din, hadde det vært interessant å dele erfaringer.
SvarSlett