Literacy -i et digitalt perspektiv.

Literacy er et bredt begrep og kan brukes i ulike sammenhenger. Hva er literacy? Literacy begrepet rommer lesing og skriving, mestring av skriftspråket og kulturelle praksiser der skriftlige tekster inngår og blir brukt (UIS 2019). Språkrådet legger vekt på at literacy begrepet er stort og uavklart, i tillegg til at begrepet har en vid forståelse og bruk. Språkrådet viser til UNESCOs (2004) definisjon av begrepet:

Literacy is the abilty to identify, understand, interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning in enabling individuals to achieve their goals, to develop their knowledge and potential, and to participate fully in their community and society. («The Plurality of Literacy and its Implications for Policies and Programmes». UNESCOEducation Sector Position Paper, Paris 2004.)

Denne definisjon viser at literacy er et bred og noe diffust begrep. Min tolkning av

definisjonen er at individer skal kunne anvende sin kunnskap, nå sine mål, videreutvikle sin kunnskap og sitt potensiale for å bli velfungerende deltakere i sitt samfunn. Literacy kan knyttes til grunnleggende ferdigheter i norsk skole. Det handler om mer enn å kunne lese eller skrive, men å anvende og videreutvikle sin kunnskap. De fem grunnleggende ferdighetene er å snakke, skrive, lese, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innen faget (Udir 2019). En digital literacy og digital kompetanse handler om å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Den digitale kompetansen kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy. Digital literacy kan knyttes til det å lære gjennom vår deltakelse i en samhandling med andre. (Udir 2019)

Det økende behovet for en utvidet (digital) literacy-forståelse representerer store utfordringer for skolens tilrettelegging av elevens læring, i tillegg til at barn og unge tilegner seg multimodale tekster i økende omfang. I denne sammenheng kan en tenke seg at det i samme takt stilles økende krav til lærerens literacy i en verden hvor elever omtales som "digitalt innfødte". I kontrast til de "digitalt innfødte" kan en omtale lærerne som "digitale innvandrere" eller "the newcomers or outsiders to tecnology" (Lankshear & Bingum 1999). Noe av utfordringen ligger i en generasjonskløft hvor mange lærere er preget av usikkerhet og angst knyttet til IKT og literacy (Carrington 2004; Turbil 2001). En konsekvens av dette kan være at lærerens rolle som formidler av fag kompliseres. Lærerrollen står i fare for å bli endret fra den tradisjonelle rollen som fagformidler til roller som for eksempel en instruktør eller veileder. Dette er selvfølgelig viktige sider ved lærerrollen, men det kan svekke lærerens rolle som formidler av fag til at lærerens autoritet reduseres. "De digitalt innfødte" elevene blir i en teknologisk sammenheng nærmest sett på som en mytologisk gruppe som "kan alt" om det digitale, mens skolen kommer haltende etter.

Det å ha mindre teknologisk kompetanse enn elevene er ikke nødvendigvis negativt. Læreren kan lære elevene å bruke digitale medier på en ansvarsfull og kritisk måte.  En av utfordringene knyttet til skolens møte med "de digitalt innfødte" elevene, er å forstå elevenes lieracies, og samtidig ha et klart fokus på hvilke literacies skolen skal bidra med for å øke elevenes læringsutbytte. Læreren i rollen som veileder kan øke elevenes faglige utvikling. I rollen som veileder må læreren være i stand til å fortolke, akseptere og utvikle elevenes literacies. Samtidig må læreren bidra til å øke elevenes kunnskap, som krever at læreren har høy faglig kompetanse i sitt fag.

Kildeliste: 
Carrington, V. (2004): Texts and literacies of the Jinrui. British Journal of Sociology of Education, 25(2):215–28.

Dons, F. C (2006): Digital kompetanse som literacy? – Refleksjoner over ungdomsskolelevers multimodale tekster. Idunn. 

Dewey, J. & J.A. McLellan (1989): Applied Psychology. An Introduction to the Principles and Practice of Education. Boston: Educational Publishing Company.

Lankshear, C. & C. Bigum (1999): Literacies and new technologies in school settings. Pedagogy, Culture and Society (formerly Curriculum studies), 7(3):241–61.

Skrivesenteret (2018): https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/

[Siste lesedato: 08.02.2018]

Turbill, J. (2001): A researcher goes to school: using new technology in the kindergarten literacy curriculum. Journal of Early Childhood Literacy, (1)3:255–79.

Udir (2019): 

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/digitale-ferdigheter/

[Siste lesedato 07.02.2019]

UIS (2019):
https://www.uis.no/forskning/vi-forsker-paa/spraak-og-litteratur/literacy-og-laering/
[Siste lesedato: 09.02.2019]